Varmegjenvinning i nordisk vinter: hva 86 % betyr

Virkningsgrader i et datablad er lette å sitere og lette å mistolke. «86 % varmegjenvinning» er ikke et løfte om 86 % lavere oppvarmingsregning, og det er heller ikke et tall som gjelder uansett hvordan anlegget er bygget. Her er hva det faktisk beskriver når det er femten kuldegrader utenfor veggen.

Hvor varmen kommer fra

Avtrekksluften som forlater bygget er allerede oppvarmet. Du har betalt for den varmen én gang, med strøm, ved eller varmepumpe. I et anlegg uten gjenvinning går den rett ut gjennom taket, og like mye kald uteluft må varmes opp fra bunnen for å erstatte den.

En varmegjenvinner setter de to luftstrømmene i termisk kontakt uten å blande dem. Den varme avtrekksluften avgir varmen sin til den kalde tilluften på vei inn. Ingenting forbrennes, ingenting «produseres» — varmen kastes rett og slett ikke bort.

Tallet i praksis

Temperaturvirkningsgrad forteller hvor stor del av temperaturforskjellen mellom ute og inne som gjenvinnes. Med 22 °C innetemperatur ser det slik ut:

Den kolde raden er den interessante. Uten gjenvinning måtte anlegget løfte tilluften 37 grader; med gjenvinning gjenstår det litt over fire. Ettervarmebatteriet tar den resten. Det er forskjellen mellom et batteri som arbeider hele vinteren og et som knapt slår seg på.

Hvorfor roterende gjenvinner passer i kaldt klima

En roterende varmegjenvinner overfører ikke bare varme, men også en del fuktighet fra avtrekket tilbake til tilluften. I nordisk vinter er det en fordel i seg selv: uteluften på −15 °C er ekstremt tørr, og et anlegg som ikke fører noe fukt tilbake kan tørke ut innemiljøet til under 20 % relativ fuktighet.

Den andre fordelen er frostsikkerhet. En plategjenvinner kondenserer og fryser i avtrekkssiden ved lave temperaturer og må avrimes ofte. Rotoren flytter fukten over til tørr tilluft i stedet, og trenger langt mindre avriming.

Avriming: hva som skjer under null

Selv en rotor kan rime ned ved streng kulde og høy innefuktighet. Aggregatet merker det på trykkfallet eller på temperaturen etter rotoren, og reduserer da rotorhastigheten eller senker tilluftsmengden i korte perioder til rimen er borte.

Det er verdt å vite fordi det forklarer et fenomen mange legger merke til: på årets kaldeste dager kan anlegget kortvarig gå med lavere tilluftsmengde enn normalt. Det er ikke en feil — det er beskyttelsen som arbeider.

Hva som senker tallet i en virkelig installasjon

• Ubalanse mellom tilluft og avtrekk. Gjenvinningen forutsetter at de to strømmene er omtrent like store. Er avtrekket 30 % større enn tilluften, faller gjenvunnet varme tilsvarende.
• Tette filtre. Lavere luftmengde flytter driftspunktet og endrer forholdet mellom strømmene.
• Uisolerte kanaler på kaldt loft. Varme som gjenvinnes og så tapes før den når rommet er varme kastet bort to ganger.
• Utett kanalnett. Lekkasje på tilluftssiden i et kaldt sjakt gir kald luft inn i rommet uansett hvor god gjenvinneren er.
• Feil rotorhastighet. En rotor som står stille på grunn av ødelagt rem gjenvinner ingenting, og anlegget kan fortsatt se ut som det går normalt.

Å lese et datablad ærlig

• Se etter målt virkningsgrad, ikke nominell. Målte kurver viser hva enheten gjør på flere driftspunkter, ikke bare i ett.
• Sjekk ved hvilken luftmengde tallet gjelder. Virkningsgrad faller når mengden øker.
• Se på SFP i samme punkt. Høy gjenvinning kjøpt med høyt viftearbeid er en dårlig handel.
• Kontroller at tallet er tørr temperaturvirkningsgrad ved balansert strøm, som er den sammenlignbare definisjonen.

86 % er ikke et markedsføringstall. Det er en måling i et bestemt punkt — og et anlegg som er innregulert, tett og med rene filtre er det som faktisk leverer det.

Hvert Ensy-aggregat dokumenteres med målte kurver i stedet for nominelle verdier, slik at tallet du prosjekterer med er tallet anlegget leverer. Distributøren din har full dokumentasjon for modellen.